Hva er sosiale mediers bidrag til demokratiet?

De aller fleste av oss er på sosiale medier (mer om det snart), men hvilken effekt har sosiale medier på demokratiet?

Demokrati handler om at folket skal være med på å ta de viktige beslutningene. I Norge har vi et såkalt representativt-demokrati. Det betyr at vi velger noen som representerer folket og tar avgjørelsene for oss. Grunnen til at vi har det er at vi er for opptatt med andre ting som familie, jobb, fritidsaktiviteter og surfe på sosiale medier til å være med på å ta alle beslutninger.

Jeg skal i denne bloggposten ta en nærmere titt på effekten av sosiale medier på demokratiet vårt. For å gjøre dette er vi først nødt til å ta på hvordan mediebildet har endret seg de siste årene og se på hva vi bruker tiden vår på sosiale medier til. Bruker vi den i det hele tatt på å skape demokrati?

Fortsett å lese «Hva er sosiale mediers bidrag til demokratiet?»

Delingsøkonomi for håndverkere – mitt første foredrag

Det er ikke ofte jeg står på samme program som ordføreren, finansbyråden, skolebyråden og en forsker fra FAFO, men i dag var den dagen.

Det hele startet med at jeg fikk en mail fra Oslo Håndverks- & Industriforening som hadde leste noe av det jeg hadde blogget om delingsøkonomi og lurte på om jeg hadde noen tips til hvem som kunne holde et innlegg om delingsøkonomi på deres årsmøte. Etter litt mailing frem og tilbake lurte de på om ikke jeg var interessert og i slutten av januar møttes vi for å diskutere muligheten. Fortsett å lese «Delingsøkonomi for håndverkere – mitt første foredrag»

Kjære journaliststudent, jeg har en utfordring til deg.

Kjære journaliststudent, jeg har en utfordring til deg. Mediehus står fortiden ovenfor flere store utfordringer. En av de største er Facebook Instant Articles.

Avisene tjener penger på annonsevisninger og annonseklikk. For å få til dette er man avhengig av å tiltrekke seg oppmerksomhet. Utfordringen med Instant Articles er at det ikke lenger er seg selv man trekker oppmerksomheten til. Det hjelper ikke en avis at mange leser artikkelen om ingen ser eller klikker på annonsene.

Et sted vi gir mye oppmerksomhet er mobilen. Vi bruker mer tid på mobilen. 80 prosent av tiden vi er på mobilen bruker vi på kun fem apper. Det betyr at om du ikke er å finne blant disse fem vil det være vanskelig å finne deg.

Her om dagen fortalte en kamerat meg om noe han hadde lest. Når jeg spurte hvor han hadde lest det svarte han ”Facebook”. Ikke Dagbladet, ikke VG og ikke Aftenposten. Facebook. Saken var helt sikkert fra en av disse avisene, men det spiller ingen rolle.

Nyheter er commodities. En commodity er en vare eller tjeneste som er så godt som lik uavhengig av leverandør. Hvilke avis som leverer meg sportsnyhetene er ikke så viktig – så lenge jeg får den informasjonen jeg trenger.

Journalistikken må være god og den må være platform tilpasset. Plattformen innholdet publiseres på burde være den plattformen der brukerne er og har oppmerksomheten sin. Alt annet er vel direkte ulogisk. Så får man heller utvikle nye forretningsmodeller for det man holder på med.

Schibsteds styreleder Ole Jacob Sund ønsker å samle norske mediehus i en allianse mot Facebook og Google. Skal norske aviser reddes må det samarbeides. For reklameinntektene, ja de er på vei ut av landet.

I mens Schibsted planlegger en boikott rapporterer The Wall Street Jorunal at flere publisister melder om at Instant Articles er like lønnsomt per visning som antall sidevisninger er på deres egne mobilsider. Når vi er her allerede burde man stille seg spørsmålet om hvordan det vil være videre.

Facebook har min oppmerksomhet. Facebookfeeden min har min oppmerksomhet. Etterhvert som flere og flere tar i bruk Instant Articles vil de få min oppmerksomhet. Jeg får en bedre og raskere opplevelse.  Kan jeg velge mellom to saker som handler om det samme, hvorfor skal jeg ikke velge den som gir meg den beste brukeropplevelsen?

Å bli suksessfull handler mye om å velge riktig retning. De som bestilte nye nettsider for 2-3 år siden og valgte å ikke gjøre den mobiltilpasset valgte feil retning. Jeg vil at du skal velge den retningen du tror mediebransjen vil utvikle seg i – ikke den retningen de selv ønsker å holde seg i.

Derfor ønsker jeg deg som er journaliststudent til å tørre å tenke på å starte å publisere på Instant Articles. Instant Articles åpner for alle 12 april. Da håper jeg noen av dere står klare for å vise dere frem. Benytt dere av denne tjenesten som lar dere tjene penger på stoffet deres og utnytt dere av Facebook sine nettverkseffekter.

Ønsker du å lese mer om Instant Articles kan du lese det her.

Hva er Instant Articles?

Da Instant Articles bla lansert i våren 2015 sa Jan Thorsen i Egmont Danmark:

«Dette kommer til å endre nettaviser for alltid og snu opp og ned på styrkeforholdet i publiseringsindustrien»

Instant Articles er en tjeneste som lar mediehus publisere artiklene på Facebook. Dette skaper en fordel for brukere siden artiklene lastes inn mye raskere enn artikler som bare var delt ”på vanlig måte” så avisens nettsted måtte lastes inn (se forskjell på innlastningstid lenger ned i posten). Man slipper også å forlate Facebook appen. Innholdet i artiklene blir også tilpasset til å fungere optimalt på mobil. Facebook vil reduserer da transaksjonskostnadene ved å velge om man skal lese en artikkel eller ikke.

Ifølge The Wall Street Journal var det i desember 2015 rundt 100 aktører som daglig publiserte innhold i Instant Articles. De første aktørene som får tilgang har inngått samarbeid med Facebook. Blant disse finner vi The New York Times, National Geograpich og Buzzfeed.

En annen som bruker Instant Articles er Washington Post som eies av Amazon grunnlegger Jeff Bezos, de har utalt at de ønsker å publisere alt de lager på Instant Articles, det vil bli ca 1200 artikler om dagen.

Instant Articles tilrettelegger for nettverkseffekter, ved at sakene er tilgjengelig på Facebook vil det være lettere for personer å spre dem i sine nettverk. Artikler som ligger bak betalingsmurer vil få dele, da man vet at sitt nettverk uansett ikke vil ha tilgang. Dette fører til at færre oppdager artiklene. Dette problemet kan løses ved at folk som blir tilsendt lenker eller kommer fra sosiale medier får tilgang uansett.

Vil bli tilgjengelig for alle

Etterhvert vil tjenesten bli tilgjengelig for alle Facebook sider. Dette vil gi hvem som helst mulighet til å konkurrere med avisene. Vi kan med andre ord si at Facebook går fra å være en distributør av innhold til å bli en publiseringsplattform.

Hvordan lese Instant Articles?

Det er i dag fremdeles få aktører som poster på Instant Articles, noe som kan føre til at du ikke kommer over dem så ofte.

Hvis man ønsker å lese en Instant Article for å sjekke ut hvordan det er kan man bruke Facebook appen enten på iPhone og Android.

Så må du finne en Facebook Page som bruker Instant Articles. Du kan for eksempel søke opp The Guardian eller Washington Post som begge bruker Instant Articles aktivt.

Ønsker du å sjekke ut en norsk avis kan du se på Dagbladet.

Dagbladet først ute med Instant Articles i Norge

Instant Articles har vært i testing siden mai 2015. Det første norske mediehuset som tester ut plattformen er Dagbladet. Fra og med starten av januar har de startet å poste noen artikkler om dagen på Instant Articles.

Her kan du se en sammenligning mellom å åpne en Instant Article fra Dagbladet og en vanlig artikkel.

Fortsett å lese «Hva er Instant Articles?»

Vipps vs. Facebook

DNB sin mobilbetalingsapp Vipps kan vel sies å være en suksess. Ikke bare har de hatt over en million nedlastninger men også skapt et utrykk for å sende over penger.

«Legger du ut, så vippser jeg over?»

Så enkelt og så greit.

Verdien i Vipps ligger ikke i den teknologiske plattformen, men i antall brukere. De utnytter seg av nettverkseffekter. Det er en fordel for meg om jeg får andre til å bruke appen også, slik sprer den seg videre og gir muligheter for eksponentiell vekst. Hvis dine venner bruker tjenesten er det større sannsynlighet for at du vil bruke den også.

Det vil bli vanskelig får konkurrentene å ta igjen Vipps. At Sparebank1 sin mCash og DanskeBank sin MobilePay skal klare å etablere en kritisk masse med brukere som vil flytte folk over fra Vipps til deres tjenester.

Som med mange andre digitale tjenester tror jeg at mobilbetaling i stor grad vil bli et «winner takes it all»-marked. Der det ikke kan være flere mellomstore aktører men heller en stor.

Men hva skjer hvis Vipps blir utfordret av noen som sitter på en større masse av brukere?

I 2015 integrerte Facebook mobilbetaling inn i deres Messenger app. I likhet med de andre appene som allerede finnes fyller man bare inn bankkortet sitt og kontonummer man ønsker å motta penger på, så er man i gang.

Facebook Payments

Tjenesten er enn så lenge kun tilgjengelig i USA der den prøves ut. Der møter den konkurranse fra andre etablerte betalingstjester ala Vips, mCash og Mobile Pay. Det blir spennende å se om Facebook klarer å konkurrere ut tjenestene der borte, for isåfall burde det være grunn til uro i lokalene til DNB.

Men, det er jo ikke sikkert at Facebook lykkes. Det er ikke alltid noe som er en selvstendig app fungerer som et tillegg i en tjeneste. Etter at Facebook prøvde å kjøpe Snapchat laget de en svært lignende tjeneste, den slo (som du sikkert skjønner) aldri an.

En annen faktor jeg tror også blir viktig her er om noen av appene også vil bli inkludert i vår daglige betalinger også. Slik som MobilePay prøver på med at man kan betale med mobilen på Rema 1000 og mCash på Bunnpris.