Individuell tilpasset utdanning: For å få drømmejobben burde vi ta drømmeutdanningen

Bibliotek

Vi er på vei inn i en personalisert verden. Det meste av det vi har rundt oss blir tilpasset oss slik at vi skal få mest mulig ut av det og en best mulig brukeropplevelse. 

Hvorfor skal vi ikke få denne personaliseringen inn i utdanningen? Resultater fra Studentbarometeret viser at norske studenter er fornøyd med utdanningene, men mener de har for liten mulighet til å påvirke studienes innhold og opplegg.

Det sies at 80% av alle arbeidstakere ikke trives i jobben sin. Det er ikke spesielt bra, derfor tror jeg de fleste vil ha nytte av å kunne se for seg drømmejobben og hva som trengs for å nå den.

Karl Philip Lund har gitt oss i oppgave om å skrive om et problem vi gjerne skulle ha løst. For at alle skal kunne få drømmejobben sin tror jeg en viktig nøkkel vil være å få ta drømmeutdanningen. Mange utdanninger i dag kan oppfattes som generelle (og mange fag derfor oppfattes som urelevante og kjedelig). Dette er en problem jeg gjerne skulle vært med på å løse.

Interesse for tema = gull

Flere forelesere har sagt til oss på skolen at de mest engasjerte elevene har de i valgfagene. Grunnen til det er noe usikker, men det virker som det er en samlet hypotese om at det skyldes at de som tar det faget har valgt det selv.

Så skal det jo selvfølgelig sies at man velger bacheloren sin selv også. Sånn sett burde man være interessert i alle fag. Derimot tror jeg det er sånn at mange opplever at den del fag ikke er spesielt spennende eller den delen av tema man bryr seg om.

Flere i arbeidslivet sier at det de trenger er folk som er interesserte, nysgjerrige og sultene på et tema. Ikke nødvendigvis de som har gode karakterer fra skolen. Hvorfor legger ikke da skolene mer opp til at man skal kunne velge en utdanning kun med fag man synes er spennende?

Det å være interessert/engasjert i noe kan løfte «struggling preformers» til «top-achivers». Når vi er interessert i det vi lærer er vi mer oppmerksomme, bruker mer effektive læringsstrategier, kobler eksisterende med ny kunnskap bedre, vi jobber hardere og lenger og tar i bruk andre ferdigheter i læringen.

“Research has found that interest is a more powerful predictor of future choices than prior achievement or demographic variables.”  – Judith Harackiewicz

Min egen erfaring

Jeg tar en bachelorgrad i Markedsføring og Merkevareledelse ved Høyskolen Kristiania. Av de totalt 180 studiepoengene kommer bare 30 fra valgfag (et semester). Jeg har kommet litt over halvveis i utdanningen og føler at et par av fagene har vært veldig lite interessante i forhold til hva jeg ønsker å holde på med. Hvorfor kunne jeg ikke byttet ut disse med to fag som er mer interessante for meg og som gjør meg til en mer unik arbeidstaker?

En bachelor i Markedsføring og Merkevareledelse er ganske brei og kan brukes til så mangt, samt den skiller seg ikke spesielt ut i en bunke med andre søknader.

Det som skiller min bachelor fra de 180 andre som går samme år og studieløp som meg er mitt valgfag. På samme måte som deres valgfag skiller dem fra meg. Det at jeg har en spesialisering i utdanningen min som skiller meg ut har allerede nå fått meg til å føle meg ettertraktet av arbeidslivet, noe jeg ennå ikke har følt i noen av forelesningene der jeg sitter med en haug andre som har akkurat samme utdanning som meg.

At jeg nå har fått en spesialisering i digital markedsføring inn i min bachelor tror jeg kommer til å være med på å være avgjørende for at jeg får de jobbmulighetene jeg har lyst på etter endt studie mye «lettere» enn om jeg hadde fulgt et fast program hele veien hvor alle hadde kommet ut av skolen med det samme.

Det at jeg nå har fått et fult semester der jeg kun har jobbet med ting jeg synes er veldig interessant har også ført til at jeg får fått en boost i motivasjonen til å jobbe med skolen igjen også. Ikke at jeg nødvendigvis jobbet så lite før, men nå som jeg jobber med noe som interesserer meg merker jeg at det ikke er en like stor utfordring å ta opp pensumbøker og å sitte lange dager på skolen.

Les også: Hva er min drømmejobb og hvordan finne din

Hvordan løse problemet?

Gjennom denne bloggposten har det nok kommet ganske tydelig frem hvordan jeg mener vi kan løse problemet med at folk ikke trives så godt i jobben. Nøkkelen kan være drømmejobben, som igjen er et resultat av en utdanning. Derfor tror jeg det er lurt å kunne få tilbudt drømmeutdanningen.

Det å skulle tilby alle å velge alle fagene sine individuelt vil selvfølgelig by på en del utfordringer. I en del yrker er det en del kompetanse man bare må ha og dermed ikke kan velge vekk, men om så 60 studiepoeng er obligatorisk og 120 er valgfri tror jeg det er en mye bedre tilnærming enn den vi har i dag.

Når alt kommer til alt tror jeg både studenter og arbeidsgivere er tjent med at studentene kommer med en helt unik utdanning de har tilnærmet seg gjennom sine interesser slik at de er best mulig kvalifisert for de jobbene de ønsker seg.

Legg igjen en kommentar med hva du tror om individuell tilpasset udanning? 

1 kommentar til «Individuell tilpasset utdanning: For å få drømmejobben burde vi ta drømmeutdanningen»

  1. Bra skrevet! Dette er helt klart et problem, men kanskje det norske skolesystemet kan ta lærdom fra land som USA og Australia på dette? Der velger du stort sett de fagene du vil ta, i tillegg til noen obligatoriske på den retningen du har valgt.
    Har hørt det er et problem at noen av fagene ender med å ha forelesning samtidig, men alle forelesningen ligger ute på nett, og på denne måten kan du få med deg alt uansett. Videre har du også muligheten til å ta tilleggs fag for å opparbeide deg ekstra poeng, eller bare basert på interesse. På Høyskolen Kristiania er ikke dette lov en gang! Så veldig enig, drømme utdanningen kan også bidra til å gjøre deg og din sammensetning unik, og derfor også kanskje gi deg en fordel på den spesifikke drømme jobben.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *