Hva er sosiale mediers bidrag til demokratiet?

Folkemengde

De aller fleste av oss er på sosiale medier (mer om det snart), men hvilken effekt har sosiale medier på demokratiet?

Demokrati handler om at folket skal være med på å ta de viktige beslutningene. I Norge har vi et såkalt representativt-demokrati. Det betyr at vi velger noen som representerer folket og tar avgjørelsene for oss. Grunnen til at vi har det er at vi er for opptatt med andre ting som familie, jobb, fritidsaktiviteter og surfe på sosiale medier til å være med på å ta alle beslutninger.

Jeg skal i denne bloggposten ta en nærmere titt på effekten av sosiale medier på demokratiet vårt. For å gjøre dette er vi først nødt til å ta på hvordan mediebildet har endret seg de siste årene og se på hva vi bruker tiden vår på sosiale medier til. Bruker vi den i det hele tatt på å skape demokrati?

Medieutviklingen

De sosiale mediene utfordrer de tradisjonelle mediene mer enn noen gang. Grunnen til det er at vi gir de sosiale mediene mer og mer oppmerksomhet. Oppmerksomheten vår er begrenset og derfor vil det bety at jo mer oppmerksomhet vi gir til sosiale medier jo mindre har vi igjen å gi til de tradisjonelle mediene.

Dette fører for eksempel til at bedrifter er nødt til å legge om sine strategier. Når oppmerksomheten til konsumenten ikke lenger er på reklamen i pausene mellom TV-programmene, men heller på en feed på mobiltelefonen er man nødt til å gjøre noen endringer i markedsføringsstrategien.

85% av befolkingen har en smarttelefon. Det betyr at så godt som hver og en av oss har fri tilgang til uendelig med informasjon. Flesteparten av oss bruker telefonen til blant annet sosiale medier. Bare i Norge er det 3,2 millioner brukere på Facebook.

De eneste jeg kjenner som ikke er det er babyer (selv om noen av dem faktisk er..), de som er alt for gamle til å forstå seg på sånt og noen få i 50-60 årsalderen som for noen år siden sa at Facebook skulle de aldri på og nå mest av prinsipp holder seg unna.

Det betyr at nå er det aller fleste av oss tilgjengelig der. Noe som gjør at det er lettere å kommunisere til veldig mange (lykke til med å finne en tv-kanal med 3,2 millioner seere) og det er mulig å spisse kommunikasjonen vår til å nå akkurat de vi ønsker. 

Sosiale medier har også blitt en viktig gateway til de tradisjonelle mediene. Mer og mer av trafikken drives fra sosiale medier og ikke direkte trafikk og organiske søk som tidligere. Vi besøker i mindre grad forsiden til nettavisene og kommer heller via sosiale medier inn til artikler vi ønsker å lese. Dette utfordrer avisens makt over hva vi ønsker å lese og hvor vi leser det.

Tall fra Norsk mediebarometer 2016 viser at siden 2000 tallet har papiravisen fått gjennomgå hardest.I 2000 leste 77% av oss papiravis hver dag, nå er vi nede i 42%. TV har også fått gjennomgå. I 2000 så 82% av oss på TV hver eneste dag, i 2015 gjordet bare 67% det samme.. Den største økningen har internett hatt. Fra 27% av befolkningen i løpet av en dag i 2000 til 87% i 2015.

Reduksjonen i bruken av de tradisjonelle mediekanalene som TV og papiraviser betyr at dette ikke lenger er kanalene vi samles rundt og at de behovene de tidligere dekket har blitt overtatt av andre kanaler.

Selv leser jeg kun papiraviser når jeg er hjemme hos mamma eller pappa og tv-abonnent har jeg ikke hatt siden jeg flyttet ut hjemmefra.

Hvordan bruker vi sosiale medier

Hvordan vi bruker sosiale medier skiller seg ikke så mye fra hvordan vi bruker de tradisjonelle mediene, hevder Ida Aalen. Hun begrunner dette med å legge frem McQuails sine fire grunner til at vi bruker tid i sosiale medier.

Informasjon: Det kan være store og små nyheter, på alle nivåer. Vi ønsker å finne informasjon om store internasjonale hendelser, men også å få vite at naboen har fått barn. Det finnes også informasjon om det aller meste man ønsker å lære noe mer om. Det sies at alt man vil lære kan man finne på YouTube.

Underholdning: Vi mennesker liker å bli underholdt og sosiale medier og teknologien er gode på nettopp det. Til og med når man sitter på do kan man føle et behov for å finne på noe og da kan man bare fiske frem telefonen og surfe eller spille litt. Å bli underholdt hjelper oss også å koble litt ut av hverdagen og slappe av.

Fellesskap og sosial interaksjon: Hvis du spør folk hvorfor de er på Facebook svarer mange at det er for å holde kontakt og å få med seg det som skjer. Det å føle at vi er en del av noe samt å vedlikeholde relasjoner med våre venner er en viktig grunn til at vi bruker sosiale medier. Jeg merker at sosiale medier lar meg snakke mye oftere med folk jeg ellers ikke ville kunne pratet like mye med (for eksempel bor de på en annen side av landet).  Sosiale medier kan også være et nyttig verktøy for å samle vår sosiale kapital. Her ser vi lett hvem som er i nettverket vårt og vi kan ta kontakt med dem når som helst.

Personlig identitet: Igjennom hvem vi følger og hva vi deler klarer vi å bygge opp vår identitet. Vi er representert igjennom det vi gjør. Dette kan for eksempel være en av grunnen til at mange delte sin sorg rundt døden til David Bowie (kredibel artist), mens langt i fra like mange ville delt noe når Bjarne Brøndbo dør (selv om han har en større fangruppe i Norge).

Hvordan vi bruker sosiale medier varrierer fra person til person. Man kan kategorisere bruk inn i tre kategorier:

  • Delere (3 av 10)
  • Kikkere (6 av 10)
  • Skapere (1 av 10)

Som vi ser er de fleste av oss passive kikkere som ser mest på hva de andre driver med. Noe jeg lett kan kjenne meg igjen i, spesielt på plattformer som Facebook.  Men, disse kategoriseringene blir i en del tilfeller for enkle. Fordi vi er ofte i forskjellige kategorier.

Jeg er oftest en kikker, men jeg er også en skaper. Blant annet gjennom denne bloggen er jeg med på å skape innhold på nette og det innholdet deler jeg rundt. Jeg liker også å dele ting jeg synes er interessant relatert til mitt fag på Twitter.

Sosiale mediers bidrag til demokratiet

For å kunne se på hvilken påvirkning sosiale medier har på demokratiet skal jeg tilnærme meg det ut ifra tre ulike perspektiver. Konkurransedemokratiet, deltakerdemokratiet og samtaledemokratiet.

Jeg skal se på hvordan sosial medier styrker demokratiet gjennom disse tre perspektivene, men også hvordan sosiale medier er med på å utfordre og kanskje trekke ned demokratiet gjennom dem.

Konkurransedemokratiet

Konkurransedemokrati handler om frie og jevnlige valgkamper, hvor valget er det aller viktigste. Etter en valgkamp er det de politikerne som har vunnet som styrer på vegne av oss helt frem til neste valg.

En ulempe sosiale medier og teknologien har medført seg er at vi er alltid på, vi ønsker mer og bedre informasjon og vi ønsker å bli underholdt. Dette kan føre med seg at man i en valgkamp blir nødt til å hele tiden si noe nytt for å ikke forsvinne i de sosiale og tradisjonelle mediene. Da blir det de politikerne som skriker høyest og sier mest mulig rart som får mest oppmerksomhet (ref. Donald Trump som mener noe forskjellig om det ene og andre hele tiden).

En fordel sosiale medier og teknologien har medført seg er at det er flere som kan delta i valgkampen. Den amerikanske presidentkandidaten Bernie Sanders har fått lite oppmerksomhet av tradisjonelle medier, men har klart å appellere i de sosiale mediene og bygd seg om en solid skare av tilhengere.

Sosiale medier legger også tilrette for at det er i mye større grad mulig å kommunisere 2-veis. Politikere kan lett diskutere og svare på spørsmål fra potensielle velgere på kanaler som Twitter og Facebook fremfor å kun snakke til dem i de tradisjonelle kanalene.

Enn så lenge har ikke sosiale medier en alt for stor betydelse for hva vi ender opp med å stemme på valgdagen. En analyse av valget i 2009 viste at bare 8 prosent av velgerne mener at internett har vært svært viktig i valgkampen.

Jeg tror sosiale medier på sikt vil få en viktigere rolle og det vil nok nyere forskning på de siste valgene også vise. Selv om sosiale medier ikke nødvendigvis er den viktigste kanalen kan det være her vi finner informasjonen vi diskuterer i lunsjen på jobben eller her vi går for å diskutere debatten mens vi ser den på TV. Enn så lenge tror jeg det mest er et supplement, men som på sikt vil bli betydelig viktigere.

Deltakerdemokratiet

I et deltakerdemokrati er det som skjer mellom valgene minst like viktig som selve valget. I periodene mellom valg burde man oppmuntre til politisk deltakelse hver eneste dag. På den måten vil våre synspunkter komme frem og kunne bli hørt. Jo flere som er med, jo bedre blir det.

Sosiale medier har bidra til å øke interessen for deltakerdemokratiet. Mye fordi at det nå er lettere å oppfordre til diskusjoner, avstemminger og selv delta i dem. Gjennom kanaler som Twitter og Facebook kan politikere ta opp temaer de ønsker å få innspill på og høre hva folk mener i real-time. Skulle man gjort dette for noen år siden ville det krevd mye mer tid og penger å gjennomføre.

Det at vi nå har nye debattarenaer utenfor de tradisjonelle mediene gjør at flere kan delta – noe som er med på å øke mangfoldet av ytringer som kommer frem.

Det deltakende demokratiet setter også til en vis grad ytringsfriheten på prøve. Det at man nå så enkelt kan fortelle verden hva man mener fører til at mange er ute å mener noe for å mene noe og ikke minst å spre ubehag eller svært kontroversielle meninger.

Nylig kunne vi lese at en mann var dømt til 30 dagers fengsel for netthets mot NRK-profil Hadde N´jie. Denne problematikken har ført til at man i sosiale medier og på internett generelt er i større grad avhengig av overvåkning og moderering av debattene, noe som krever mye ressurser. Dagbladet besluttet tidligere i år og stenge ned sitt eget kommentarfelt for å heller benytte ressursene til å modere i sosiale medier. 

Nærdemokratiet er også viktig. Hvordan skal man skape deltakelse, om det så skal være i «familie-demokratiet» eller i «skole-demokratiet».

På Høyskolen Kristiania har Studentunionen laget en Facebook gruppe der se sprer informasjon om hva de driver med, men bruker også gruppen til å oppfordre studenter til å komme med sine meninger slik at man kan bli hørt. Et eksempel var da de tidligere i år skulle diskutere med skolen om å utvide åpningstidene. Da inviterte de studenter til å komme med tilbakemeldinger om når man ønsket å bruke skolen.

Studentunionen ved Høyskolen Kristiania oppfordrer studenter til å engasjere seg og ytre sin mening.
Studentunionen ved Høyskolen Kristiania oppfordrer studenter til å engasjere seg og ytre sin mening.

Jeg tror det å oppfordre til diskusjon og å ytre sine meninger er svært viktige for demokratiet. Derfor synes jeg det er synd at man nærmest ikke lenger kan debattere noe som helst uten at det er noen som kommer inn kun for å skape kvalm. Jeg tror det er viktig å være åpen for alle de ulike meningene vi har – men at man må passe på å få ut de som er der kun for å ødelegge.

Samtaledemokratiet 

I et samtaledemokrati er det kvaliteten på debatten og samtalene som er avgjørende for hvor godt fungerende demokratiet er. Det er ikke så viktig hvor mange som deltar. Man skal ikke ha flest mulig argumenter, men konsentrere seg om å skaffe de beste argumentene.

Gjennom sosiale medier har vi en økt tilgang på informasjon og vi kan bygge oss nettverk vi kan lære av. For eksempel følger jeg på Twitter stort sett kun de som deler ting innen mitt fagfelt og vet at av det meste som blir delt er det kunnskap som jeg kan ha nytte av å hente. Denne økte tilgangen på informasjon gjør at vi lettere kan godt sette oss inn i en sak og være vel reflekterte når vi skal diskutere den.

En ulempe med sosiale medier er nettopp det samme, at vi har en økt tilgang på informasjon og at det nærmest er uendelig av den. Har man en mening er det ikke noe problem å kun oppsøke meningsytrere med samme mening. Ved hjelp av algoritmer som sorterer stoff for oss kan vi fort havne inn i en filterboble der alt som dukker opp i feeden våre støtter opp om våre meninger. Dette fører til at man får et mindre nyansert bildet av verden. Dette er kanskje aller farligst med de som har «ekstreme meninger». La oss si en som er høyreekstrem kun får opp ting i sin facebook feed som støtter opp om hans eksisterende meninger kan det føre han ennå mer mot høyre, mens en kombinasjon av venstre relatert stoff kunne ført han mer mot midten.

Sosiale medier legger også i større grad opp til at mange skal kunne engasjere seg. Noe som kan føre til at kvaliteten argumentene i en diskusjon faller.

Jeg merker godt selv at i en del diskusjoner som starter i Facebook grupper jeg er med i tar utgangspunkt i et spørsmål, etterfulgt av en dialog mellom den personen og en som har et temmelig godt svar. Etterhvert kommer det flere til som ønsker å mene noe om saken og alt blir bare forvirrende.

Dette er jo både bra og dårlig. Om det første svaret er bra nok vil de neste kun føre til forvirring, men om det første svaret egentlig er helt på jordet er det viktig at noen kommer å sier det som er rett.

Så, bidrar sosiale medier til demokratiet?

Vi har nå sett på en del positive og negative effekter sosiale medier kan ha på demokratiet utifra tre forskjellige perspektiver.

På noen områder som økt deltakelse i debatter styrker uten tvil sosiale medier demokratiet, på å avgjøre valg har det enn så lenge lite innflytelse sammenlignet med tradisjonelle kanaler og man kan vel si at det på mange måter har en negativ effekt på kvaliteten på argumentene i mange diskusjoner på nett.

Vi har altså kommet ut med en god miks av både positive, nøytrale og negative effekter av sosiale medier på demokratiet.

Jeg tror at totalt sett har sosiale medier en positiv effekt på demokratiet og ikke minst har store muligheter for å ha det ennå mer i fremtiden. Disse sosiale mediene er trossalt veldig nye og det vil ta oss tid å lære å bruke dem riktig. Med bedre moderering og kunnskap om debattering på nettet tror jeg vi kan få mye bedre samtaler med god kvalitet i argumentene. Ved økt kjennskap til konsekvensene av trolling og netthets tror jeg vi vil kunne se en reduksjon av dette også.

Det er også noen ting som er helt sikre. Den nye teknologien og sosial medier har gitt oss et mye mer åpent og transparent samfunn. Vi finner lettere ut hva som skjer og det er vanskeligere å holde ting hemmelig. Streisand-effekten er et godt eksempel.

Alle har i dag muligheten til å få sin stemme hørt. Før var man avhengig av å komme seg innenfor portene til de tradisjonelle mediene for å få spredd sin mening. I dag er det mulig å nå hele verden med et tastetrykk.

Så får vi si som Onkel Ben sa til Peter Parker:

With great power comes great responsibility

Jeg tror det er opp til oss å skape det demokratiet vi ønsker og det tror jeg vi til en stor grad kan gjøre gjennom sosiale medier – om vi bruker dem rett.

Øvrig kilder:

Sosial Kommunikasjon av Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen
En kort bok om sosiale medier av Ida Aalen
Sosiale medier av Ida Aalen 

 

 

Forfatter: Even Ødegård

This is author biographical info, that can be used to tell more about you, your iterests, background and experience. You can change it on Admin > Users > Your Profile > Biographical Info page."

7 kommentarer til «Hva er sosiale mediers bidrag til demokratiet?»

  1. Et veldig bra innlegg med god struktur og gode punkter som gjør det lett og spennende og lese. Blandingen av det faglige og din egen stemme er fint balansert, men stusset litt noen steder.

    Under punktet «medieutviklingen» kunne jeg ønske at tall og kilder, som kommer mot slutten, ble flettet sammen med de første avsnittene under samme punkt. På den måten blir det bedre flyt. Noen av de mindre avsnittene ville jeg også satt sammen.

  2. Extremt bra inlägg, Even! Tycker du skriver på ett genomgående och strukturellt sätt, samtidigt som det aldrig blir tråkigt att läsa. Gillar att du har bra men också egna exempel med i texten, blandat med en liten dos humor 🙂 Samtidigt har du med fakta och reflektioner som du analyserar grundligt. Det märks att du noggrann och intresserad i ämnet. Bra jobbat!

  3. Dette syntes jeg var veldig bra skrevet, Even! Liker måten du skriver på og hvordan du bruker deg selv i teksten! Du har god struktur og en gjennomgående rød tråd! Jeg liker hvordan du går grundig til verks og samtidig gjør det spennende å lese! Flott jobbet 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *