Digitaliseringen handler ikke bare om nye måter å kommunisere på eller nye digitale tjenester. Det handler nå også om hvordan vi produserer matrielle varer. Roboter og 3D-printing kan forandre hele måten vi produserer varer på.

Hva er 3D-printing?

3D-printere fungerer ved at de legger på lag på lag av ønsket matrialet til en gjenstand er formet. Gjenstanden som printes tar utgangspunkt i en model som er laget i et dataprogram. Dette gjør at man både kan lage svært enkle figurer og svært avanserte figurer som ikke ville vært mulig å bygge for hånd.

3D-printer er i dag allerede brukt i mange industrier, blant annet for produksjon av deler til biler og fly, men også til å lage proteser, byggninger og fioliner.

Vil 3D-printing flytte produksjon tilbake til Norge?

Siden 3D-printere gjør nesten all produksjonsjobben kreves det ikke så mye arbeidskraft som tradisjonell produksjon av varer kan kreve. Når ikke lenger arbeidernes lønning blir en viktig del av kostnadene til produksjonen vil det ikke lenge har noe å si hvilket land produksjonsanlegget er i.  Det vil da lønne seg å heller produsere nærme der produktene skal brukes, slik at man unngår store transportkostnader.

For å kunne lykkes med produksjon av 3D-printing av produkter vil man trenge kompetanse.  Her har Norge og en del andre vestlig land en stor fordel. En stor del av befolkningen sitter på høyere utdanning, noe som i større grad gjør det mulig å benytte seg av disse teknologiene.

Jeg er derfor ikke i tvil om at hvis vi fortsetter å se den samme utviklingen på 3D-printing som har vært til nå at vi kommer til å se at mer av produksjonen vil flyttes ut av lavkostlandene og tilbake til høykostlandene som sitter på større kompetanse.

Moderne teknologi kan gjøre norsk produksjon konkurransedyktig mot lavkostland: Lønn blir en liten del av produksjonskostnadene, og teknologien åpner for nye forretningsmodeller med fleksibel og kundetilpasset produksjon. Dette sa Tore Tennøe som er direktør i Teknologirådet til Digi.no da Teknologirådet la frem en rapport om hvordan roboter og 3D-printing kan bli et fundament i ny norsk industri.

Dette vil føre til at næringer som transportnæringen er nødt til å gjennomgå hvordan de i fremtiden skal kunne operere. Det er store muligheter for at mengden varer som skal transporteres rundt i verden vil synke.  For land som Kina som i dag står for en del av verdensproduksjonen må de nok med tiden heller se seg nødt til å produsere for sitt eget marked isteden.