Overvåkningsøkonomi

Har du lyst til å tjene litt ekstra penger uten å måtte jobbe noe for det? Du blir kanskje ikke rik av de 45 kronene Symphony gir deg i måneden, men det er vel bedre en ingenting? Men, nå lurer du vel på hva du må gjøre for å få disse 45 kronene. Symphony har allerede 15,000 deltakere.

Ganske enkelt, du må gi Symphony tilgang til å hente informasjon telefonen din.

Symphony henter så inn all data om surfingen din, hvor du er, hva du ser på (ved å gjenkjenne lydene fra TV, nettbrett osv), hvilke reklamer du ser, hva du tweeter om, hva du liker på Facebook og hva du søker på for å nevne noe.

Denne dataen selger de videre til for eksempel annonsører som ønsker å se hvilke effekt reklamekampanjer har hatt. Hvor mange Googlet produktet etter de så reklamen? Hvor mange skrev om det på Twitter? Alt er tilgjengelig med noen tastetrykk for Symphony sine kunder.

Mange tjenester på nett er helt gratis å bruke. Når vi også er mindre og mindre interessert i å se reklame og heller har på AdBlock fører det til at man må tenke nye veier for å tjene penger. Overvåkning har blitt et grunnelement i forretningsmodellen for digitale tjenester. 

Overvåkningsøkonomi

8 av 10 nordmenn mener det er ubehagelig å vite selskaper samler inn informasjon for å gi dem mer tilpasset reklame. På den andre siden er bare 2 av 10 interessert i å betale for å få sporingsfri og reklamefri løsninger. Vi synes det er ubehagelig å bli overvåket, men er ikke villig til å betale for å slippe.

Jo mer noen vet om oss jo bedre kan de tilpasse sine tjenester til oss og øke sannsynligheten for å selge oss noe eller holde på oss som kunder. Kunnskap om deg har blitt big business. Kunnskapen om deg får man ved å se på de digitale sporene du legger igjen.

Vi legger igjen utrolig mye data. Antagelig mye mer en vi tenker over også. Hvis du bruker en digital tjeneste som er gratis skal du ikke bli overasket om du finner ut at tjenesten selger din brukerdata videre. En av de som er bekymret over hva vi gir appene våre tilgang til er John McAfee. Ja, riktig. Han som laget McAfee antivirus. Selv om det er lenge siden han hadde noe med antivirusprogrammet å gjøre jobber McAfee fremdeles med sikkerhet. Hans hovedfokus nå er å bevare vårt privatliv. I en undersøkelse han og firma hans gjordet fant de ut at alle de populære bibleappene krevde tilgang til ganske mye mer en hva som er nødvendig. 

“In America we have bible-reading applications: every single one of those applications asks permission to turn on your microphone, your camera, it wants permission to read your e-mails and the right to send e-mails wherever it chooses.” – John McAfee 

Mange av oss motar sensetiv informasjon på epost. Når man gir disse appene tilgang åpner man også muligheten for at de i andre enden kan få tilgang til innboksen din.

Hvis du har en Android telefon kan du laste ned appen DCentral 1 (lenke til playstore) som gir deg en oversikt over hvilke tillatelser de forskjellige appene dine krever. Ser du noe som ikke gir helt mening kan det hende det er lurt å kvitte seg med den.

Annen informasjon som samles inn om deg er den du opplyser om selv. Facebook gir deg muligheten til å fylle inn det meste. Visa vet når du skal skille deg basert på dine kjøp. Google har lært seg å kjenne deg utifra hva du søker. Netflix vet hvilke filmer det er størst sannsynlighet for at du vil se neste gang.

Bare vet at du er inne på denne bloggen legger du fra deg masse informasjon. Google Analtycis fisker opp hvor i verden du er, hvor lang tid du bruker på siden, om du har vært her før, hvilke enhet du er på og hvilke nettleser du bruker for å nevne noe.

Hva brukes informasjonen til? 

Informasjonen som samles inn om deg brukes til mye forskjellige som vi allerede har sett. Mange av tjeneste bruker stort sett informasjonen de samler om deg til å forbedre sine egene produkter. Men, noen er også mest interessert i samle informasjon og så selge den videre, da er det vanskelig å vite hva som kan skje med den.

Personlig tilpassing vs anonymitet? 

Den positive siden ved all dataen som hentes inn om deg er at den brukes til å tilpasse det meste du møter på nett til dine preferanser. Hvis du ikke ønsker å la diverse tjenester samle inn data om deg må du også forvente at hva du blir tilbudt vil oppleves som mindre relevant.

Hvordan tror du brukeropplevelsen ville vært på Netflix om de ikke kunne sortere tusenvis av titler for deg å gi deg de som det er mest sannsynlig at du vil like. Eller hvor mye av hva som ville kommet i nyhetsbrevene fra Amazon hadde virket relevant for deg?  Er du mann 21 fra Oslo klar for å se reklamer for Karis Strikkecafe i Stavanger på Facebook?

Etterhvert som vi blir mer og mer vant til å ha disse tjenestene skreddersydd for oss vil det nærmest bli utenkelig å bruke dem uten alle disse “tilpassingene”.

Arne Krokan anbefaler deg å søke på et tema på søketjenesten DuckDuckGo.com (en søkemotor som ikke sporer deg og bruker søkehistorikk i filtrering av treff) og Google. Ta en titt på resultatene og se hvem som leverer de mest relevante resultatene for deg.

Hva burde markedsførere tenke på? 

Tallene som kom frem i rapporten til datatilsynet som ble presentert i Aftenposten er absolutt interessante for markedsførere.

Det at 8 av 10 føler et ubehag ved å vite at det samles inn informasjon om dem som så brukes til reklame er viktig å ta med seg. Som markedsfører burde man tenke over hvilke informasjon man velger å bruke og i hvilke sammenhenger.

Kanskje man har noen produktkategorier i sin nettbutikk man ikke automatisk burde annonsere mot en kunde kun fordi han har en profil som matcher andre som også har kjøpt det produktet? Kanskje reklame for dating sider rett etter man har gjort det slutt med kjærsten virker for påtrengende?

Ønsker du å lese mer om overvåkningsøkonomi anbefaler jeg at du leser denne rapporten fra Datatilsynet og Teknologirådet.